lørdag 22. mai 2010

17. mai og rasisten Siril


Da er det allerede over to uker siden jeg kom tilbake fra La Paz. Det er var en herlig tur som jeg er utrolig glad for at jeg fikk med meg. Selv om jeg savnet Rancho de første dagene i La Paz, var det også tøft å skulle forlate teamet igjen for å dra tilbake hit. Kom tilbake med mye inspirasjon og vitnesbyrd i bagasjen, men merker likevel at de siste ukene har vært litt slitsomme. Vi har mye vi ønsker å gjøre i barnearbeidet, holder blant annet på å skrive et komplett undervisningsopplegg for et år som vi deretter skal oversette til spansk, og til tider kan det føles litt overveldende når jeg har mange andre arbeidsoppgaver her også. Lederne mine forteller meg at det er viktig å ikke ta på meg alt for mye, og passe på å ta fridager hver uke, men det er ikke alltid like lett i praksis.

Forrige søndag fikk jeg kommet meg ut på noe kjekt; en av studentene på skolen her inviterte meg og to andre med til familiens ranch her i nærheten for å ri på hester. Det var kjekt å komme seg litt ut på landet, og også å prøve å ri igjen etter 8 år (ja jeg følte meg litt gammel da jeg fant ut at sist jeg red må ha vært rundt 8 år siden). De har selvsagt ikke hørt om hjelm for riding her, og jeg ble i tillegg nesten kastet av hesten, men det var likevel en artig opplevelse.

Dagen etter var det 17. mai. Jeg bestemte meg for å ignorere dagen fullstendig, siden jeg er den eneste nordmannen i mils omkrets, og jeg kan være temmelig nostalgisk hvis jeg vil. Så for første gang i mitt liv hadde jeg en 17. mai helt uten feiring, og det fungerte overraskende bra. Ikke en eneste tåre ble felt, og jeg klarte å unngå fristelsen til å se på 17. mai filmer fra Bergen på Youtube.

Og må avslutte med en morsom opplevelse jeg hadde denne uken. På tirsdag pratet jeg med flere av bibelskolestudentene her på kvelden, og de spurte meg om det var mexicanske butikker og sånn i Redding. Jeg presterte å svare at: ”Nei, vi har ikke mange mexicanere i redding, for det er ikke mye jordbruk der”. Jeg innså i det jeg sa det at det var en fullstending rasist-kommentar, selv om jeg ikke mente det slik, og det faktisk er sant. Men jeg ble ganske flau, og måtte bruke lang tid på å ro meg ut av det igjen. Jaja, sånn kan det gå når man snakker uten å tenke først.