tirsdag 23. august 2011

Oppmuntring fra uventet hold

På lørdag skjedde det noe kjekt. Det må jo sies at jeg er ærlig talt litt lei av å fortelle folk om hva jeg skal videre, særlig siden manges reaksjoner er "jaja, har du ikke lyst på en vanlig jobb snart"..."skjønner ikke at du orker"..."hvordan skal du få penger?"...ja, du er nå idealist du..." osv, osv. Når det jeg i tillegg gjør på for tiden er diverse, mer eller mindre (hels mindre) interessant strøjobber og ikke vet helt hva jeg går til heller, er det litt å bli litt gjenerelt misfornøyd med livet mitt, og også spørre meg selv hva jeg driver med. Derfor var det ekstra herlig å få en oppmuntring fra uventet hold fra en reiseleder for et tysk reiseselskap jeg serverte på hotell Hordaheimen på lørdag. Vi ble småpratende litt etter at jeg hadde tatt betalinger, og jeg fortalte hva som er planene mine fremover. Hans kontante reaksjon var: "Du har valg helt rett. Det du gjør er riktig!" jeg ble overrasket og sa at jeg ikke var vant til en slik reasjon, til hvilket han sa: "ikke hør på hva andre sier. Det er dette verden trenger i dag, folk som gjør humanitært arbeid. Det er nok mennesker som vil sitte inne og trykke på en data, og få som vil gå ut og gjøre grovarbeidet".
Så jeg ble utrolig oppmuntret, og tok det rett og slett som et ord fra Gud i rett tid.



Jeg har også tenkt mer på Mexico-oppholdet mitt i det siste, og ser at det var lett for meg å fokusere på det som var slitsomt, særlig like etter jeg kom hjem. Men det var jo på ingen måte noen fiasko, og hadde mye flere pluss enn minus. Og jeg er utrolig glad og beæret for at jeg fikk være der, bli kjent med barn, ungdommer og en ny kultur, være med å så noe inn i livene deres, for deretter å kunne overlate arbeidet i hendene på mexicanere. (for ja, alle som skal jobbe med skolen dette skoleåret er faktisk mexikanere, innkludert en som har vokst opp på barnehjemmet og er utdannet lærer for videregående). Jeg har også utrolig mange flere vitnesbyrd enn de som er lagt ut på bloggen, og burde ta meg tid til å sette meg ned og skrive litt mer. Så takk Gud for at han er med hele tiden, og at the best is yet to come.