søndag 16. september 2012

Noen smaa (?) utfordringer


Naa har jeg bodd her i landsbyen i snart tre uker, og jeg maa si at det ikke er mangel paa utfordringer. Noen dager blir lange naar jeg ikke er vant til landsbyliv og har lite aa gjoere paa, og det er ikke lett alltid aa ikke kunne spraaket, og ikke ha noen "likesinnede" aa jobbe sammen med og snakke med. Saerlig denne siste uken har vaert utfrodrende. Jeg var nemlig noedt til aa ta ansvar for baade barnemoete og ungdosmoete her alene, siden de andre som hjelper til var i bryllup i Tyskland(ungdomsmoetene skulle jeg uansett ta ansvar for mer eller midre alene de neste 4 ukene). Jeg tenkte at det skulle nok gaa paa et vis selv om rumensken min er elendig, men der tok jeg feil.

En av tenaaringene her, Evy, er en stor stoette for meg, og hun hjalp meg med barnemoetet sammen med noen av de andre ungdommene. Men det var ikke saa lett aa faa barnas oppmerksomhet, og jeg foeler meg lite autoritativ med rumensken min. Hovedproblemet var at de ville gaa inn og ut hele tiden, og vi endte med aa si til dem at de som gikk ut ikke fikk komme inn igjen. Saa til slutt hadde vi halvparten av barna utenfor, og naboer kom og klaget paa at de laget braak. Etterpaa kom ogsaa sinte foreldre og klaget paa at jeg hadde kastet ut barna deres fra moetet, og tenaaringene som hadde hjulpet meg var frustrerte og begynte aa kjefte paa hverandre. Flere av barnba fortalte at de aldri ville komme tilbake paa barnemoete, men jeg vet ikke hvor serioest jeg skal ta det.

Neste dag var det ungdomsmoete. Det ble en god oppvarming med at tenaaringsgutten i huset mitt fortsatt var sur paa formiddagen etter dagen foer, og en nabo kom paa besoek i huset og satt sammen med de jeg bor hos og kjeftet og klaget over hvor forferdelig alt er i Romania. Jeg maatte bare gaa inn paa rommet mitt og be og lese i Bibelen til slutt, foer jeg ble fullstendig nedtrykt. Ungdomsmoetet paa kjvelden gikk ogsaa alt annet enn straalende. De fleste som kom, kom for sent, faa sang med, de satt med telefonene oppe, og en gutt som aldri hadde vaert der foer, kom kun fordi han skulle proeve seg paa meg. Jeg provde aa tale delvis paa rumensk, og hun fra huset mitt som skulle hjelpe aa oversette fra spansk ble usikker og snakket lavt. Etterpaa lekte vi leker, men alle ville foreslaa ulike leker og begynte aa krangle, og ble ennaa mer sure da jeg sa at vi heller bare avsluutet naa, selv om det ennaa var tidlig. Nesten alle tenaaringene sa etterpaa at de aldri ville komme tilbake, og noen klaget paa at jeg ikke var streg nok mot dem som ikke var serioese, saa suksessen min som misjonaer her ser ikke helt straalende ut. Samtidig vet jeg jo at det at jeg bruker tid med dem hver dag, er viktigere enn moetene paa fredagskvelden.

Det som var litt roerende oppi det hele, var hvor mye stoette jeg fikk fra "broren min" Tibi. Han hjalp meg aa baere instrumentene hjem etterpaa og snakket om at han ble saa sint av at de viste saa lite respekt for meg, og at han syntes jeg hadde planlagt gode ting for dem. Etterpaa kjoepte han brus til meg, og begynte og beskytte meg voldsomt mot han som skulle proeve seg paa meg. Baade han og Evy er opptatte av at jeg skal ha det bra, og det betyr mye for meg, saerlig naar jeg vet at livet ikke er lett for dem heller. Jeg foeler at jeg oppi dette laerer ennaa mer aa lene meg paa Gud, og naa trenger jeg virkelig aa gaa til ham for styrke og for flere kreative ideer.

I morgen begynner skolen igjen her, saa denne uken haaper jeg aa kunne gaa til lokalskolen og spoerre om de har bruk for hjel der, og ogsaa om jeg kan faa bruke et klasserom til engelskundervisning et par kvelder i uken. Haaper det ordner seg, og vi faar se hva som skjer videre.

søndag 2. september 2012

Noen førsteinntrykk fra Copsa Mares

Så nå bor jeg faktisk i landsbyen Copsa Mares, har bodd der siden onsdag. Akkurat nå er jeg ankommet en fire dagers UIO-konferanse i Tirgu Mures, men jeg skal tilbake igjen til landsbyen på onsdag. Så langt har det gått bra må jeg si, ungdommene i landsbyen har tatt seg veldig godt av meg og vist meg rundt i området. Jeg har ikke fått kommunisert like mye med de eldre i landsbyen og besteforeldrene som jeg bor hos, siden rumensken min ikke akkurat flyter, men det blir nok bedre etter hvert. Er også foreløpig veldig usikker på hvor mye det er forventet at jeg skal hjelpe til i huset, og om de synes jeg er en byrde og sånn, men det funker i alle fall greit med de unge i huset. Og det går overraskende bra å ikke ha innlagt vann synes jeg. Legger utpå noen bilder her med noen av tingene jeg har sett og gjort så langt:

Utsikt over Copsa Mares fra landsbyens klokketårn

Rommet som jeg deler med Monica

Sammen med ungdommene


Noen naboer slakter en gris