lørdag 24. mars 2012

Litt småplukk om barn

Da er allerede 3 skoleuker forbi for meg og elevene mine, og jeg ser at det er både kjekkere og mer utfordrende enn jeg forventet. Som jeg skrev i forrige blogg, så er det ikke bare bare med så mange barn i ulike aldere, fra ulike skoler og med ulike språk. Jeg har hatt både opp-og nedturer de siste par ukene. Blant annet oppdaget jeg at jeg tydeligvis ble mer merket enn jeg trodde i Mexico av å jobbe så utrolig hardt for ungdommer som på sin side heller hadde som mål å sluntre unna. Jeg ser nemlig at når jeg i øyeblikk møter den holdningen igjen her, er det ikke noe positivt gjennsyn for å si det sånn. Mitt første innstinkt er å enten løpe min vei for å grine eller å skjelle dem ut. Heldigvis klarte jeg å holde disse innstinktene i sjakk mer eller mindre, men det gav meg noen tøffe øyeblikk. Elevene har også vært her såpass lenge nå at de er kommet over den første fasen der alt er nytt og spennende, og der de oppfører seg fint fordi de ikke kjenner verken meg eller de andre så godt. Dette har vi merket tydelig denne uken, og jeg har måttet jobbe en del med arbeidsroen for å si det sånn. Men samtidig er det jo sånn med barn, i alle fall i følge min subjektive opplevelse, at det går i stadier å bli kjent med dem, enten det er barnehjemsbarn i Mexico eller norske skolebarn.

1. Du ser de fra utsiden, ser positive og negative ting i dem, men synes de er "å så søte".
2. Du oppdager at de ikke bare er "å så søte" etter hvert som de etter tur har tøyet grenser overfor deg, vært stygge mot hverandre og deg, grått i armene dine, osv. Du veksler mellom frustrasjon, irritasjon og også øyeblikk med glede.
3. Du innser at du begynner å kjenne dem for den de er, både på godt og vondt, og oppdager at det egentlig er først nå du kan være ordentlig ubetinget glad i dem.

Så selv om forrige uke hadde sine utfordringer, var det også en god uke, særlig de siste par dagene. På torsdag morgen fikk jeg en pose Twist som gave fra de andre lederne på FMS-en som takk for innsatsen min. Det satt jeg stort pris på. Senere den dagen hadde jeg også sang og musikk med barna, og koste meg. Vi øvde inn noen sanger som vi fremførte for de andre på morgensamlingen i går, og jeg var stolt over hvor bra de gjorde det. I går var i det hele tatt en flott dag, der jeg i grunnen var glad allerede da jeg våknet, og kjente på en bevissthet av Guds nærvær. Dagen ble også ennå bedre da jeg på ettermiddagen fikk kjøpt flybiletter til å dra til Mexico i juni på besøk, direkte etter at FMS-en er over. Nå som bilettene er en realitet, gleder jeg meg ennå mer til turen. Men før det blir det også mange andre kjekke turer å se fram til, blant annet å besøke gode venner i Trondheim og Sverige neste helg, før det bærer videre til Bergen og min første påskefeiring i Norge på mange år.

lørdag 10. mars 2012

FMS har begynt

Nå har jeg allerede vært nesten to uker på UIO-basen på Grimerud igjen, der Familie-skolen begynte forrige søndag. Min jobb er å hjelpe grunnskole-barna med skolearbeidet, og det byr selvfølgelig på visse logistiske utfordringer. For det første har jeg 14 elever, fra 1. til 9. klasse. De kommer fra mange ulike skoler, og har alle med ulike bøker og ukeplaner. I tillegg må det være sagt at de ikke alle er norske. Vi har to norske jenter som er misjonærer på filipinene, så de har med seg skolearbeid fra den internasjonale skolen sin. Vi har en gutt fra Burma på 7 år, som også heldigvis går på internasjonal skole, så han kan engelsk. Men han har egentlig ferie nå, så jeg har måttet finne skolearbeid til ham på nettet så han skal ha noe å gjøre. Så har vi et søskenpar på 6 og 9 år som er halvt dansk, halvt brasilianske. De er oppvokst i Brasil, men snakker ganske greit dansk. Men det betyr jo ikke at vi forstår hverandre uten videre, og vi har hatt et par morsomme episoder. I tillegg kan ikke jenten på 6 år hverken lese eller skrive ennå, og har problemer med å konsentrere seg. Så joda, visse utforsringer har vi, og vi innså fort at jeg trenger så mye assistanse jeg kan få i klassrommet, og vi jobber med saken.


klasserommet vårt

Samtidig er det også kjekkere enn jeg hadde trodd. Barna er utrolig flotte og greie, og det er jo luksus å ha et helt klasserom fullt av barn fra sunne, kristne familier. Er også gøy å kunne bruke tid på lovsang og bønn i klasserommet. Så det kommer nok til å bli tre gode måneder. Planen min er jo å kombinere dette med å bli utrustet til å bli sendt ut som misjonær herfra, så håper jeg får mer tid til å folusere på det også etterhvert, men foreløpig trives jeg i hvert fall med det jeg gjør, selv om det er utfordrende og slitsomt til tider.