torsdag 24. oktober 2013

Moldova, Constanta og en fartsbot


Min kjære bil Suzuki Liana har nå fått prøvd seg rundt omkring i innland og utland, og hun bestod prøven med glans. Som mange vet, har jeg vært med som deltids-stab på en multigenerasjons DTS fra juni, og jeg tok et lite team fra DTS-en på outreach til Moldova og Constanta i noen uker. Det var en stor utfordring, selv om vi er et lite team, fordi det er store aldersforskjeller og språkbarrierer innad i teamet. Det var også en utfordring for meg at jeg valgte å kjøre med bil på outreachen, både fordi det er snakk om lange avstander, og også kryssing av landegrenser. Grensen til Moldova er temmelig streng på å ha alle papirer i orden, så jeg var lettet og glad da vi kom oss over. Da vi skulle ut igjen av landet, gikk det også greit, og det eneste problemet vi møtte var at den ene grensevakten tigget til seg lommelykten fra bilen min fordi hans var tom for batteri.

Deretter kjørte vi til Constanta, der vi var i bryllup og også jobbet en uke med barnearbeid i et fattig område sammen med folk fra UIO. Det var en fin opplevelse, bortsett fra at jeg ble spysyk siste natten der og vi måtte bli en ekstra dag siden jeg var sjåføren.

Som sagt, alt gikk glimrende med kjøringen til vi var kun et par timer unna hjemme. Der ble jeg jammen tatt av politiet. Jeg kunne sagt for første gang i mitt liv, men det er ikke sant, for jeg ble stoppet opptil flere ganger av politi i Redding med fritidsproblemer. Men jeg kan si at det var min første fartsbot. Det var litt urettferdig, for vi var allerede ute av byen vi hadde kjørt gjenoom, men skiltet med opphevelse av fartsgrensen hadde ikke kommet ennå. Og der stod politiet på lur og stoppet mange biler med radar. Jeg tenker som så at dette måtte vel skje før eller siden for meg uansett, så jeg tok det ikke veldig tungt. Det var også en stor lettelse at boten var på kun rundt 150 norske kroner, så jeg kan ikke klage. Men da har jeg opplevd det også.