torsdag 31. mai 2012

Familieforøkelse

Og nei, jeg er ikke gravid, og heller ikke noen i familien så vidt jeg er informert. Men overskriften min har sitt opphav i at vi feiret bryllup for min bror Mats i helgen, da han giftet seg med sin Kelly. Så ja, det ble faktisk en amerikaner i familien vår, selv om jeg ikke (foreløpig i alle fall)har stått for det. Det var en flott helg, der Bergen viste seg fra sin beste side. Det ble til og med på grensen til for varmt, særlig der jeg sto og svettet over ovnen på kjøkkenet hele fredagen mens gradestokken ute viste 27 grader. Dette været inspirerte til at jeg tok årets første bad, da vi hadde restefest på søndagen, og det var faktisk ikke så kaldt i vannet. Nå er det lenge siden jeg drev veddemål om å bade hver måned hele året og dens slags greier, og har stort sett sluttet å bade for å tøffe meg, så dette ble gjort fullstendig etter eget ønske.
Grunnen til svettingen min over ovnen, var at jeg bidro med diverse retter til buffeten på bryllupsmiddagen, og også faktisk laget bryllupskaken(derav bildet over). Den så litt bulkete og hjemmelaget ut, men bortsett fra det var både jeg og brudeparet fornøyd. Så det var gøy. Fisketur ble det også med Karina og Espen på søndag kveld, der vi fikk 16 fisker + en som Espen mistet på sjøen etter at den var ferdig sløyet. (vi lurer på hva kameratene tenkte der nede ved det synet). Så vil alt i alt si at det var en vellykket pinsehelg. Jeg kan samtidig legge til at uken før også bestod av hyggelige besøk hos Elisabeth og Håvard i Oslo, et impulsivt besøk av Caroline fra Frankrike i Oslo, og et besøk hos David og Hilde (og Andrea) i Skien. Nå holder vi på å avslutte FMSen her på Grimerud. Bare en skoleuke igjen, og så bærer det herfra, for min del rett til Mexico. Så den er god.

torsdag 3. mai 2012

Russetreff og misjons-helg

De to siste helgene har jeg vært på to vidt forskjellige, men like fullt flotte, turer. Den første turen gikk til vakre Halsnøy og misjonsinspirasjonshelg sammen med Karianne og Kristian Lande og 16 andre mennesker som brenner for misjon på en eller annen måte. De fleste skulle være med å lede team til Tsjekkia eller Russland nå til sommeren. Herlig å lovsynge sammen, dele tanker, be sammen, og få en god opplevelse av ulike generasjoner sammen. For ikke å snakke om Kariannes fantastiske supershow der laget mitt konket ut konkurrentene med å blant annet klare å plassere 26 amerikanske stater riktig på kartet. Det noe komiske er at jeg så ironien i dette da jeg neste morgen kommenterte til noen østlendinger at jeg ikke visste hvor verken Moss eller Sarpsborg er egentlig, og at jeg lærte meg hvor Hamar er da jeg flyttet hit. Men jeg antar det avslører mine prioriteringer.
Jeg fikk være med å undervise om tverrkulturell kommunikasjon. Jeg trodde egentlig ikke jeg hadde så mye å si om emnet, men det endte med at jeg måtte avslutte mens jeg egentlig hadde flust opp med ting å dele. Så det var en artig opplevelse.
Når du ser på dette bildet, tenker du kanskje: "Er ikke dette 10 år for sent?". Og jo, jeg kan si at det er faktisk nøyaktig 10 år siden jeg selv drog som russ til russetreff i Kragerø. Men denne gangen var jeg der på bønne-team. Vi reiset et team fra UIO-basen, og var ansvarlig for å ha et døgn-åpnet bønnerom der vi både ba for festivalen, hadde bønne-stasjoner for russen, og tilbød forbønn og samtale. Det var en veldig fin opplevelse. Ett av høydepunktene var da vi på Gudstjenesten på søndagen fikk legge hendene på all russen og be om velsignelse over russetiden. Var sterkt å se så mage ungdommer i brann for Jesus. Samtidig kjente jeg på en slags vedmodighet mens jeg begynte å reflektere over hva som har skjedd med meg selv og mine jevnaldrende de siste 10 årene, og måtte gå noen prosesser med meg selv. Bønnen jeg ba for russen om og om igjen, ble: "Gud, la de fortsatt brenne for deg om 10 år!". Og jeg følte at Gud viste meg at det faktisk er vel så sterkt at jeg står der og lovsynger sammen med dem 10 år etter min egen russefeiring, som det er at de står og hopper og lovpriser i dag.