lørdag 17. mai 2014

Ode to joy

Ville bare dele med dere et av forrige uke's höydepunkter, da piano-eleven min Corina (11 aar) lärte seg ferdig "Ode to joy". Hun har lärt piano fra meg i et og et halvt aar naa, og jeg er veldig stolt av henne!!! Maa ta vare paa de smaa oppmuntringene jeg faar i hverdagen, og hun er en av dem. Veldig motivert og lärer fort alt hun pröver paa. Og jeg gleder meg over at hun benytter seg over alle mulighene hun har til aa läre ting fra meg; baade engelsk, strikking, gitar, piano, og om Gud.

søndag 16. mars 2014

Strikkeprosjekt

Vil ogsaa gjerne dele litt om vaarens nyeste prosjekt: strikkeprosjekt med flere av damene. Etter ide fra min söster Karina, satte jeg i gang med et strikkeprosjekt i Copsa Mare og i en annen landsby vi jobber i, Nemsa. Maalet er aa gi arbeidsledige kvinner noe aa gjöre paa om dagene der de kan föle at de kan skape noe og bidra med noe. Vi har allerede sendt förste ladning med produkter til Norge der vi haaper og kunne selge det videre, og mer er snart paa vei. Jeg har sett at flere av damene koser seg med prosjektet, og jeg haaper at det ogsaa til en viss grad kan hjelpe dem baade med haap og kreativitet og väre en liten ökonomisk hjelp. Min söster Karina har laget en egen bloggside for prosjektet, se: http://gihjertevarme.blogg.no/

Barneseminar i Constanta og harde möter med virkeligheten

Jo mer du lärer om situasjonene til barn rundt i verden, jo mer takknemlig blir du over din egen barndom. De siste to ukene har jeg värt paa et seminar i Constanta, Romania, sammen med rundt 20 andre personer som arbeider med barn. Seminaret var holdt av Loom international, og handlet om hvordan man jobber med barn som kommer fra vanskelige bakgrunner, hvordan lytte til barn, trauma og misbruk osv. Det var veldig interessant og lärerikt, i tillegg til at det var kjekt aa tilbringe tid sammen med gamle og nye venner i Constanta.

Nesten hele tiden mens jeg var paa kurset, tenkte jeg paa en av familiene jeg jobber med i Copsa, og paa barna deres. Vi hörte om hvor viktig en voksenperson kan väre i et barns liv, og jeg bestemte meg for at jeg önsker aa gaa mer aktivt i aa vaere tilstede i livene til barna i denne familien. Men det er ikke bare enkelt aa vite hvordan. I dag etter kirken gikk jeg sammen med noen andre for aa besöke dem, og mötte paa en sint og full mor som sa at hun skulle forlate barna og dra til sin mor(igjen...) i sinne (hadde kranglet med mannen igjen), mens flere av barna stod og graat rundt henne. Hun ville ikke höre paa oss, men endte til slutt med aa heller bare dra til nabolandsbyen der mannen fortsatt var og spilte poker. Vi ble igjen for aa tröste barna, og etter alt jeg har lärt de siste par ukene, var det ekstra vanskelig for meg aa se paa dette uten aa tenke paa hvor mye disse tingene kan traumatisere barna. Den eldste gutten deres paa 12 aar gaar ikke engang paa skolen lenger, og jeg kan ikke skjönne hvordan han kan ha noen fremtid, selv om han er en flott gutt med gaver i kunst og musikk. Jeg er ogsaa bekymret for jenten paa 4 aar som i lange perioder verken snakker eller reagerer paa kontakt. Gutten deres paa 3 aar ville ikke ta imot tröst fra meg för han gav opp etter ca en halv time og kom paa fanget mitt, hvor han endte opp med aa sovne. Jeg er veldig glad i hver enkelt av de 8 barna deres, men trenger masse visdom fra Gud naa i forhold til hvordan jeg kan hjelpe dem.

"Gud never promised it would be easy, he said it would be worth it".

Kjäre Gud, hjelp meg aa vite hva som er best i denne situasjonen, og hjelp meg aa vise din kjärlighet og kunne bety en forandring i livet til disse barna.