søndag 18. november 2012

Litt personlig drama - bonding completet

Da vi gikk paa pionerskolen, leste vi en artikkel om hvor viktig det er med "bonding" med lokale naar du kommer til et nytt land. Jeg har naa bodd snart tre maaneder i Copsa Mare hos en lokal familie som dere vet, og har laert en del rumensk, selv om det paa ingen maate er perfekt ennaa. Men nesten viktigere enn det, jeg har laert mer om hvordan rumenere lever paa landsbygden, hva de sliter med, hvordan de tenker, og hva som er viktig for dem. Jeg har ogsaa blitt veldig knyttet til noen av dem. Dette innsaa jeg saerlig godt forrige uke, og jeg kan le litt av hele eposiden naa i ettertid, selv om det opplevdes som veldig dramatisk. --------- Det var stor oppstandelse i huset mitt fordi de fant ut at tenaaringsjenten hadde en hemmelig kjaereste i landsbyen som hun hadde vaert hjemme hos. De ringte moren hennes i Spania, og i panikk for at hun skal bli gravid eller noe, begynte de aa snakke om at moren kanskje skulle komme og hente de to tenaaringene til Spania paa flekken i stedet for til sommeren. Jeg merket at jeg ikke var klar for det. Hvordan ville det vaere i huset uten dem? Og de er ogsaa en viktig del av ungdomsgruppen min her. Og mest av alt orket jeg ikke tanken paa aa miste broren min Tibi. Vi har blitt veldig knyttet til hverandre her, han hjelper meg med mye, og vi tilbringer mye tid sammen, og jeg visste plutselig ikke hva jeg skulle gjoere. I tillegg hadde jeg en slitsom dag paa mandag, og kom hjem til at alle snakket og kranglet om Spania-opplegget. Jeg ville bare vaere alene og tenke, be og graate litt for meg selv, men hvor gjoer man det her? Det var folk overalt i huset, og jeg klarte ikke aa stoppe taarene. Alle tanker hopet seg opp, og jeg lurte paa hva jeg gjoer her i lansbyen i det hele tatt, og alt jeg gjoer virket galt. Jeg fikk en ide, og sa ifra til ungdommene om at jeg gaar til bedehuset for aa tenke og be litt alene. ---------- Men dette er ikke en kultur med stor forststaaelse for privatliv, saa de ble ganske skremt. Jeg hadde ikke vaert der mer enn 5 minutter, foer broren min ringte og sa at han var paa vei. Jeg hadde jo ikke villet snakke med ham om problemet, for jeg ville ikke gjoere ting vanskeligere for ham, men siden han kom bort hadde jeg ikke saa mye valg. Jeg endte opp med aa sitte der og grine og si at jeg ikke vil at han skal dra. Vi ble der lenge og pratet, og han sa at naa vet jeg hvordan han foeler det med at jeg skal dra i desember. Det hele var tragisk, og jeg endte opp med aa grine i sovne ogsaa da jeg kom hjem. ----------- Neste dag ble det bestemt at moren ikke kommer likevel, saa jeg hadde kanskje grenet for ingenting, men saann er det naar tanker og problemer hoper seg opp, og du har blitt avhengig av noen faa personer. Saa dette er en del av livet, og jeg saa at jeg har blitt veldig knyttet til folk her. Og som jeg sa til boren min den kvelden: det er bedre at vi griner paa grunn av noen, enn at vi aldri aldri glad nok i noen til aa grine over aa skilles fra dem.