Rektor i Mexico

Så da er det vel bare å slippe nyheten om hva jeg skal gjøre til høsten. Jo da, den som har prestert å bli rektor for Mexcansk ungdosmskole og videregående, det er jeg. Ganske morsom tanke synes jeg fortsatt, men det er likevel sant. Vi har hatt barneskole her på basen i flere år som dere kanskje vet, i tillegg til dagsenter (SFO) for de samme barna. De har lenge ønsket å starte en ungdomsskole og videregående her også. En av grunnene er at barn i Mexico må betale for skolegang etter barneskolen. Av den grunn er det overraskende mange som ikke har gått på ungsdomsskolen, og ennå færre som har vieredegående. Dette er ikke akkurat statistikker som hjelper landets utvikling på noen måte.

De hadde bestemt seg for å starte skolen her selv om de ikke hadde noen til å lede den. Så ble utfordringen gitt til meg da jeg kom tilbake hit fra ferie i juli. De ønsker å gi meg hovedansvaret for skolen, og med det mye frihet til hvordan jeg ønsker å utforme den. Jeg var litt usikker, men sammen med den nyvunne freden min, følte jeg også at dette var en mulighet som jeg kan lære utrolig mye av, og som blir litt for dumt å si nei til. Så jeg endte opp med å forplikte meg til jobben for det kommende skoleåret. Noe som betyr veldig mye å gjøre akkurat nå. Kontoret har allerede tatt seg av registrering av elevene og en del av papirarbeidet, men det er veldig mye annet som må være klart også til skolen starter 30. august. Vi kommer ikke til å være som en helt vanlig skole, vi følger nemlig et voksenopplæring/privatist opplegg, der vi må kjøre elevene våre inn til Tecate for å ta eksamen hver gang de er ferdig med en ny bok/emne. Dermed har vi ingen ansvar overfor myndighetene i forhold til hvordan vi legger opp undervisningen. På grunn av modellen vi bruker, kommer mye av tiden i klasserommet til å dreie seg rundt selvstudium. Vi kommer til å ha alle fra ungdomsskolen i et rom, og videregående i et rom. Jeg kommer til å hjelpe de på videregående, mens en annen lærer hjelper de på ungdomsskolen. Vi har allerede over 20 elever i hver gruppe, og har bestemt oss for å ikke ta inn flere akkurat nå, siden dette er vårt første år. Var spesielt å se foreldre stå mer eller mindre desperate i kø, og prøve å finne plass til sitt barn på skolen vår. Det sa meg litt om behovet her, og at vi faktisk er med å gjøre en forandring. I tillegg til vanlig skole, kommer vi til å legge inn tid for lovsang, bibelundervisning, gym og valgfag der de kan få trening i ting de er interessert i; som data, muntlig engelsk, kunst og musikk. De kommer også til å hjelpe til litt praktisk på basen, og etter hvert også ut på evangelisering. Vi har dem like lenge som SFO-barna hver dag, dvs fra 6:30 på morgenen til 4:45 på ettermiddagen, så vi ønsker å lage til ulike muligheter for dem; som et musikkrom og et rom til å henge og spille spill ol.

Så som dere ser er det litt av hvert å ta tak i, men også veldig spennende. Jeg ser for meg at livet mitt kommer til å bli veldig travelt de neste få månedene, og må innrømme at jeg gruer meg litt til å undervise i Mexicansk videregående til elever der de eldste er rundt 18 år, og særlig å forholde meg til elever med problemer, samtaler med foreldre, når alt må foregå på spansk. Jeg tror jeg må begynne å bruke brillene mine hver dag for å i det minste få noe respekt, siden spansken min ikke kommer til å gjøre utslaget for å si det sånn.

Og nei jeg har ikke glemt drømmene mine om å etter hvert komme meg mer ut på gatene i Europa blant barn som ikke har mottatt kjærlighet før, men deler av drømmene mine handler jo også om å være med å påvirke utdanning, så jeg håper og tror at denne muligheten vil være med å ta meg skritt videre på denne veien.

Jeg kommer forresten til å være i Bergen fra 10. -25. august, før jeg drar tilbake hit.