Alt kan ikke alltid være like gjennomtenkt

Det var kjekt å komme tilbake til skolen her, og kjente at jeg hadde mer tålmodighet med elevene mine igjen. Inntil i går og i dag...Jeg jobber jo som kjent en god del mer enn elevene mine, og det er frustrerende til tider. Siden absolutt alle strøk på litteratureksamen før jul, prøver jeg å legge ned en innsats for at de skal få trene seg mer i analyse av noveller, dikt osv. Men legger de ned en brøkdel av innsats? Overhodet ikke. I går hadde så godt som alle kopiert svarene av en analyse, uten å engang lese novellen de skulle analysere.Det hjelper dem jo storartet. Så de noen av dem i dag begynte å klage på at jeg ikke gav dem mere prøver med fasiter for å kunne øve til eksamen (noe som foreøvrig er helt feil), endte jeg opp med en lang tirade der jeg blant annet presterte å si at de kopierte svarene deres var så verdiløse at de kunne bruke dem som dopapir. Det skulle jeg vel strengt tatt ikke ha sagt, selv om jeg mener det. Følte ikke at vi fikk dårlig stemning etter det, men spør meg jo litt hva de tenker om meg akkurat nå. I blant lurer jeg på hvor mange som kommer til å være i stand til å fullføre videregående på denne måten. Likevel ser jeg det ikke som å forlate et synkende skip når jeg drar i juli, for det er absolutt behov for skolen vår, og så lenge vi får tak i den rette målgruppen vet jeg at mye kan fungere.

Flere av elevene har også blitt stadig mer interessert i kirken vår. En av guttene gikk til forbønn på fredag, og sa at han aldri hadde opplevd Gud, og ønsket å kjenne ham. De begynte å be for ham, og han kjente sterk varme over hele kroppen og ble helt overveldet.
Jeg talte på morgensamlingen forrige mandag, alltid litt utfordrende, særlig siden det er på spansk, og endte opp med å fortelle om store deler av min dramatiske hjemreise til jul, knyttet opp mot å ha tro og håp. Og dette er virkelig noe som jeg ønsker å strekke meg etter dette året: å ha tro og håp i alle områder av livet mitt. Vi leser mye fra Jesaja 35 her på basen for dette året, og merker at det treffer meg. Særlig Jesaja 35.4: "Si til de urolige hjerter: Vær frimodige, frykt ikke! Se, der er deres Gud. Hevnen kommer, Guds gjengjeldelse. Han kommer selv og frelser dere". Jeg har lest vers om hevnens år og gjengjeldelse og lignende, med tanke på dom og forferdelighet. Men det er jo ikke det det er snakk om. Det er Gud som skal frelse oss, og gjengjelde på vegne av oss, gi oss tilbake det som ble tatt fra oss. Og da er jo plutselig versene veldig oppløftende. Så det vil jeg gå for i år; gjenopprettelse, gjengjendelse og oppfylte løfter. Amen.