Litt småplukk om barn

Da er allerede 3 skoleuker forbi for meg og elevene mine, og jeg ser at det er både kjekkere og mer utfordrende enn jeg forventet. Som jeg skrev i forrige blogg, så er det ikke bare bare med så mange barn i ulike aldere, fra ulike skoler og med ulike språk. Jeg har hatt både opp-og nedturer de siste par ukene. Blant annet oppdaget jeg at jeg tydeligvis ble mer merket enn jeg trodde i Mexico av å jobbe så utrolig hardt for ungdommer som på sin side heller hadde som mål å sluntre unna. Jeg ser nemlig at når jeg i øyeblikk møter den holdningen igjen her, er det ikke noe positivt gjennsyn for å si det sånn. Mitt første innstinkt er å enten løpe min vei for å grine eller å skjelle dem ut. Heldigvis klarte jeg å holde disse innstinktene i sjakk mer eller mindre, men det gav meg noen tøffe øyeblikk. Elevene har også vært her såpass lenge nå at de er kommet over den første fasen der alt er nytt og spennende, og der de oppfører seg fint fordi de ikke kjenner verken meg eller de andre så godt. Dette har vi merket tydelig denne uken, og jeg har måttet jobbe en del med arbeidsroen for å si det sånn. Men samtidig er det jo sånn med barn, i alle fall i følge min subjektive opplevelse, at det går i stadier å bli kjent med dem, enten det er barnehjemsbarn i Mexico eller norske skolebarn.

1. Du ser de fra utsiden, ser positive og negative ting i dem, men synes de er "å så søte".
2. Du oppdager at de ikke bare er "å så søte" etter hvert som de etter tur har tøyet grenser overfor deg, vært stygge mot hverandre og deg, grått i armene dine, osv. Du veksler mellom frustrasjon, irritasjon og også øyeblikk med glede.
3. Du innser at du begynner å kjenne dem for den de er, både på godt og vondt, og oppdager at det egentlig er først nå du kan være ordentlig ubetinget glad i dem.

Så selv om forrige uke hadde sine utfordringer, var det også en god uke, særlig de siste par dagene. På torsdag morgen fikk jeg en pose Twist som gave fra de andre lederne på FMS-en som takk for innsatsen min. Det satt jeg stort pris på. Senere den dagen hadde jeg også sang og musikk med barna, og koste meg. Vi øvde inn noen sanger som vi fremførte for de andre på morgensamlingen i går, og jeg var stolt over hvor bra de gjorde det. I går var i det hele tatt en flott dag, der jeg i grunnen var glad allerede da jeg våknet, og kjente på en bevissthet av Guds nærvær. Dagen ble også ennå bedre da jeg på ettermiddagen fikk kjøpt flybiletter til å dra til Mexico i juni på besøk, direkte etter at FMS-en er over. Nå som bilettene er en realitet, gleder jeg meg ennå mer til turen. Men før det blir det også mange andre kjekke turer å se fram til, blant annet å besøke gode venner i Trondheim og Sverige neste helg, før det bærer videre til Bergen og min første påskefeiring i Norge på mange år.