Russetreff og misjons-helg

De to siste helgene har jeg vært på to vidt forskjellige, men like fullt flotte, turer. Den første turen gikk til vakre Halsnøy og misjonsinspirasjonshelg sammen med Karianne og Kristian Lande og 16 andre mennesker som brenner for misjon på en eller annen måte. De fleste skulle være med å lede team til Tsjekkia eller Russland nå til sommeren. Herlig å lovsynge sammen, dele tanker, be sammen, og få en god opplevelse av ulike generasjoner sammen. For ikke å snakke om Kariannes fantastiske supershow der laget mitt konket ut konkurrentene med å blant annet klare å plassere 26 amerikanske stater riktig på kartet. Det noe komiske er at jeg så ironien i dette da jeg neste morgen kommenterte til noen østlendinger at jeg ikke visste hvor verken Moss eller Sarpsborg er egentlig, og at jeg lærte meg hvor Hamar er da jeg flyttet hit. Men jeg antar det avslører mine prioriteringer.

Jeg fikk være med å undervise om tverrkulturell kommunikasjon. Jeg trodde egentlig ikke jeg hadde så mye å si om emnet, men det endte med at jeg måtte avslutte mens jeg egentlig hadde flust opp med ting å dele. Så det var en artig opplevelse.

Når du ser på dette bildet, tenker du kanskje: "Er ikke dette 10 år for sent?". Og jo, jeg kan si at det er faktisk nøyaktig 10 år siden jeg selv drog som russ til russetreff i Kragerø. Men denne gangen var jeg der på bønne-team. Vi reiset et team fra UIO-basen, og var ansvarlig for å ha et døgn-åpnet bønnerom der vi både ba for festivalen, hadde bønne-stasjoner for russen, og tilbød forbønn og samtale. Det var en veldig fin opplevelse. Ett av høydepunktene var da vi på Gudstjenesten på søndagen fikk legge hendene på all russen og be om velsignelse over russetiden. Var sterkt å se så mage ungdommer i brann for Jesus. Samtidig kjente jeg på en slags vedmodighet mens jeg begynte å reflektere over hva som har skjedd med meg selv og mine jevnaldrende de siste 10 årene, og måtte gå noen prosesser med meg selv. Bønnen jeg ba for russen om og om igjen, ble: "Gud, la de fortsatt brenne for deg om 10 år!". Og jeg følte at Gud viste meg at det faktisk er vel så sterkt at jeg står der og lovsynger sammen med dem 10 år etter min egen russefeiring, som det er at de står og hopper og lovpriser i dag.