Bursdagsfeiring i Mexico

Ja da har jeg faktisk opplevd min andre bursdag i Mexico. Den første var da jeg på vei hjem fra tur med Bethel til Santa Rosalia og fylte 25 år, og mesteparten av dagen ble feiret under en lang mellomlanding på flyplassen i Los Angeles og de feiret meg med å annonsere det over høytaleranlegget, og med masse oppmuntrende ord og profetier fra andre team-medlemmer.

Denne gangen var også absolutt en minnerik dag. Noen skrev til meg på Facebook at de håper de vet å feire en skatt som meg her nede, og det vil jeg si at de gjorde. Jeg ble for øvrig temmelig overveldet av over 100 bursdagshilsener på Facebook, men alle ble lest og satt pris på.

Det var fem andre bursdager her på Rancho forrige uke, så onsdagen gikk vi 25stk ut og spiste på restaurant i Tecate for å feire flere av oss sammen. Torsdag var selve bursdagen min, og den begynte med at Jesse i huset mitt laget pannekaker til meg til frokost. Dorothy som jeg bor med (en amerikaner på 39 år som flyttet inn for en måned siden) tok frem gitaren sin og sang ”Everything I do I do it for you” som hun hadde øvd inn for meg, etter å ha husket at jeg nevnte for henne min hemmelige drøm om at noen en gang skal synge den for meg. Jeg antar ikke så hemmelig lenger etter at jeg legger det ut på en offentlig blogg, men det får heller være, haha. Deretter gikk jeg ned til elevene mine og hadde skole, og fikk snakket en time på telefon med familien hjemme. Da jeg kom til huset mitt etter skolen, ventet den største blomsteroppsatsen jeg noen gang har sett fra Sulema som jeg bor med. Skulle nesten tro det var begravelsen min eller noe, men det er vel fattigdomstankegang av meg å tenke slik. Jeg fikk også blomster som jeg trodde var fra de jeg bor med, men som viste seg i ettertid å være fra en hemmelig beundrer. Jeg skal ikke gå nærmere innpå det, men det var en ny og sjokkerende opplevelse.

På kvelden spiste vi indisk kylling i huset vårt med en fantastisk mexicansk bursdagskake til dessert, som Dorothy hadde bakt for meg. Og alle jeg bor med gav meg kort og oppmuntrende ord. Jeg gikk til sengs og følte meg elsket og verdsatt. Jeg kan merke sniktankene som kommer og forteller deg at du nå må leve opp til forventingene deres og at de kan slutte å like deg hvis de blir bedre kjent med deg eller du roter ting til. Jeg vet at det er løgner, men noen ganger kan det være lett å lytte til det likevel og bekymre seg. Så takk Jesus at jeg i alle fall klarer å avsløre det som løgntanker. Så ja, jeg følte meg elsket og satt pris på, og hadde en fin dag, selv om jeg ikke helt klarer å venne meg til tanken på å være 27 år gammel. Jeg snakket med en som jobber på dagsenteret forrige uke, som fortalte at hun er like gammel som meg, og har 6 barn, mellom 1 og 12 år. Jeg vil tørre å påstå at hun er mer unormal enn meg, men det var en merkelig tanke likevel. Og bursdagsfeiringen min var forresten ikke over med dette. På lørdag inviterte lederne mine meg over til huset deres på bursdagsmiddag og kake også, for de var bortreist på selve dagen min. Så kan ikke si det manglet på feiringer.

Ellers går livet sin vante gang her. Passet guttehuste i helgen, uten å bli banket opp eller motta drapstrusler. Jeg fikk til og med høre fra Antonio en kveld at ”Vet du noe? Jeg er glad i deg”. Førstkommende lørdag skal jeg forresten plutselig dra til La Paz for å joine et team fra Veien hjemme i Bergen. Jeg sier plutselig fordi jeg ble invitert med for et par uker siden, og alt ordnet seg kjempefort, enkelt og billig. La Paz er litt lengre sør her i Baja California, og kun et par timers flytur unna. Nå trenger vi bare forbønn for at det skal klarne opp for flytrafikken etter vulkanutbruddet på Island, så teamet fra Norge kan komme seg bort hit, for jeg drar ikke ned dit alene. Så setter pris på om alle som leser dette blir med å be.