Nyttår i Slovakia

Hvordan skal jeg oppsummere en flott tur til Slovakia? Tror jeg lar meg inspirere av Elisabeth sin bloggstil, og fokuserer på noen av høydepunktene.

1. Gleden av å få være med å bety en forandring for de lokale ungdommene. Vi følte i grunnen ikke at vi gjorde så mye, vi deltok stort sett bare på aktivitetene den lokale ungdomsgruppen hadde planlagt, i tillegg til at vi hadde noen andakter og brukte tid med dem. De vartet oss opp, og lot oss ikke engang få hjelpe til med oppvasken. Likevel kom det tydelig frem at de var blitt veldig inspirert av å ha oss der. De gråt da vi skulle dra, og overrasket oss med å møte opp på tog-stasjonen klokken 7 på morgenen da toget vårt gikk. Det er flott å se at det ikke alltid skal så mye til for å være med å gi noe til andre, og det viser vel også at vi mange ganger har mer å bidra med enn vi tror, særlig når vi velger å bare gi av vår tid.

2. Europa er åpent for evangeliet. Det er en myte å tro at europeiske ungdommer er uinteressert i Gud. I teologi og religion, kanskje. Men dersom det er snakk om ekte åpenhet og relasjoner, så er overraskende mange interessert. Vi nådde kanskje ikke ut til så mange nye denne uken, men noen få nye kom og ble med på aktivitetene våre. Og når vi brukte tid sammen med dem, og var oppriktig interessert i dem, kom de tilbake igjen og igjen. Og en jente fortalte at hun var blitt veldig inspirert av måten hun hørte evangeliet forkynt på den ene kvelden, og at hun ønsket å skrive det ned for å fortelle det videre til vennene sine.

3. Crazy utskeielser sammen med min franske venninne Caroline. Mine to franske venninner Virginie og Caroline var med oss på turen, og det tok til tider av. Nå er kanskje utskeielser å ta litt hardt i, men etter min målestokk kan det kvalifisere til det. Jeg som nærmest aldri spiller fotball, lot meg blant annet lure med på flere timer med fotball og volleyball i en gymsal den ene dagen. Neste dag våknet jeg og Caro opp med ekstrem gangsperr. Slik går det når vi rører mer på oss enn vi er vant til. Så resten av dagen beklaget vi oss begge over at vi knapt kunne røre oss. Ungdommene der imot var i fin form. Den samme dagen var vi uheldigvis med på å organisere en fotballturnering utenfor en lokal barneskole. Minst 30 barn og ungdommer hadde møtt opp, og de hadde store forventninger til å spille mot franske og norske. Er mulig forventningene sank litt når dette viste seg å kun være meg og Caro, som egentlig ikke hadde planlangt å spille pga gangsperren, men vi ofret oss og gikk for det. Noen av småguttene hadde visstnok kommentert at de syntes dette var bedre enn klubbfotballen de vanligvis spiller, så vi får ta det som et kompliment. Dette var vår siste dag i Slovakia, og sent på kvelden, etter at vi sikkert egentlig burde ha vært i seng, annonserte jeg og Caro at vi hadde planlagt en dans for ungdommene vi var sammen med. Dette var ikke helt sant, for vi hadde på ingen måte øvd. Vi bare fant en fengende fransk sang på youtube og begynte å imporvisere, i beste salsa-stil, og fikk etter hvert dratt med oss alle de andre, mens pastoren og Virginie filmet. Dette ble i ettertid veldig komisk for oss, da vi så på Virginies film med skam, og husket hvordan vi hele dagen hadde klaget på gansperr, men glemte det fullstendig da vi slapp oss løs i dansen. Caro som hadde sagt at hun ikke en gang kunne få på seg jakke pga vondt i skuldrene, løftet nå armene i været i beste disco-stil. Så ja, det hele kan med godt grunnlag kalles en legendarisk dag.

Ellers kan også turen oppsummeres med enorme mengder te-drikking, mye borsj (lokal suppe), spilling av kubb, quiz og leker, og masse godt felleskap med Gud og hverandre. Må ogsåe legge til at nyttårsaften var en temmelig crazy affære hva raketter angikk. Vi våget oss ut i sentrum en liten stund rundt klokken tolv, og der er det ingen restriksjoner eller regler, for å si det mildt. Alle skjøt opp raketter hvor de ville, gjerne fra verandaer på hus, i både edru og beruset tilstand. Det må være et stort under dersom ikke noen blir skadet, når man tar i betraktning hvor mange som faktisk blir skadet i Norge hvert år. Men de påstod hardnakket at de sjelden hører om skader. Nå har dere i alle fall et tips til hvor dere bør reise til på nyttårsaften dersom dere ønsker å skyte opp raketter fritt og uhemmet.

Uansett, jeg er alt i alt svært takknemlig til Gud og ungdommene i Slovakia, samt de flotte folkene jeg drog på tur sammen med.