Noen David-historier

Jeg føler at min lille venn David fortjener sitt eget blogginnlegg her, etter å ha vært del av flere av siste ukes høydepunkt.


Noe som er litt morsomt er at jeg faktisk skrev et blogginnlegg kun med sitater fra David for et par år siden også, og han har bare blitt bedre siden den gang. Men altså, den godeste David er nå 10 år gammel. Helt fra jeg kom hit for en uke siden, fortalte han meg at han aldri hadde vært på stranden i hele sitt liv, og at han hadde veldig lyst å dra snart. Litt ut i uken kom han og sa at Leo, lovsangslederen her, skulle ta lovsangsteamet og flere andre til stranden på lørdag, og at han skulle få være med hvis han oppførte seg fint. ”Har du lyst å komme også?” spurte han. ”Ja, det hadde jo vært kjekt”, sa jeg. Et par timer senere, da jeg var og besøkte guttehuset han bor i, kom han og sa: ”Jeg spurte Leo om du kunne få være med på stranden, og han sa ja”. Så dermed hadde jeg ordnet meg en strand-date. Og det var absolutt en minneverdig opplevelse. David så tang og krabber for første gang, og var livredd. Han var også redd for å gå ut i bølgene i begynnelsen og trodde de ville stikke av med ham, og klamret seg til meg hver gang det kom en bølge. Men etterhvert fikk han taket på det og ville ikke gå ut av vannet. Han var skjelvende av kulde, men nektet likevel å ta av seg den våte t-skjorten sin. ”Jeg vil ikke ta den av fordi jeg er tjukk” sa han, noe som ikke stemmer.

Men den beste David-historien var likevel på lovsangs-gudstjenesten på fredag kveld. En av hovedlederne inviterte ham opp på scenen for å dele et vitnesbyrd, og han fortalte følgende: ”En dag for ikke så lenge siden gikk jeg inn på rommet mitt for å be og være sammen med Gud. Jeg har lært at dersom jeg ønsker å kjenne Guds nærvær så må jeg søke ham, så jeg spurte Jesus om han kunne være med meg og hjelpe meg å søke Gud. Han sa ja, så jeg gikk inn på rommet mitt og lukket øynene mine og ba. Og jeg kjente Guds nærvær komme over meg i bølger”. Hvor fantastisk er ikke det? Og det beste var at etter at han hadde delt, kunne vi kjenne at noe skjedde i hele rommet, at det ble en ny intensitet i lovsangen og Guds nærvær kjentes sterkere. Flere vitnet om helbredelser, visjoner og andre ting Gud hadde vist dem. Det er herlig å se hvordan Gud kan bruke barn, og hvordan de virkelig tar ham på alvor.