Noen daglige høydepunkt fra Mexico

Lørdag: Jeg må si at dagen ikke inneholdt noen andre høydepunkter enn å omsider komme frem til Mexico klokken halv to på natten lokal tid, etter ca 28 timer på reise. Jeg skal ikke plage dere mer med mine oppkasthistorier, men la oss si at det var mange flyspyposer involvert.

Søndag: Det var rart og fint å gå på Gudstjeneste og å se barna fra barnehjemmet igjen. Det var kjekt å se 10 år gamle David igjen som jeg deler bursdag med, og som alltid sier morsomme, men intelligente ting. Han nevnte blant annet at det visstnok hadde vært bilder av noen penger på julekortet som jeg sendte ham og sa: ”Sant du sendte det til meg fordi du vet at jeg liker penger?” Det var også kjekt å se den herlige krølltoppen Cobie igjen, som nå går i første klasse og fortalte meg stolt at han kan lese og skrive, og talefeilen han pleide å ha er nesten borte. Det har også kommet nesten 20 nye barn til Rancho i løpet av våren, så det var spennende å se utviklingen.
Et annet høydepunkt var å bade i bølger i Stillehavet og spise mango med chili på stranden i Rosarito senere på dagen.

Mandag: Jeg ble med 2. års studentene fra bibelskolen til et legekontor for å be for folk, men det beste med turen var kvalitetstiden i bilen sammen med gode venner. Jeg fikk snakket masse med min ”søster” Sulema på 21og delt hva som skjer i livene våre. Jeg hadde også gode, lange samtaler med min venn Isai på 19 som har vokst utrolig masse åndelig i løpet av tiden han har vært her, og det er herlig å se. Jeg blir så oppmuntret av å snakke med ham, og han var også en av de som oppmuntret meg og hjalp meg til å se hva jeg hadde betydd her før jeg drog herfra for et år siden. Han husker blant annet ting jeg har delt i taler, og forteller om hvordan han har tatt det til seg og begynt å praktisere det.

Tirsdag: På ettermiddagen ble jeg med ut på den ukentlige ”trailerevangeliseringen” der vi setter opp en mobil scene i et nabolag og holder møte, hovedsakelig for barn og familier. Det var godt å være ute blant folket igjen, og noe som særlig gjorde inntrykk på meg var en samtale jeg hadde med to små barn på 7 år etter møtet. De spurte begge om jeg kunne be for dem, jenten fordi hun skulle til doktoren dagen etter, og gutten fordi en gutt på skolen pleier å slå ham og han er redd og lei seg. Jenten begynte også å fortelle om at moren av og til blir sint på henne og skriker og slår henne. Det blir kanskje feil å kalle det et høydepunkt, men det var et spesielt øyeblikk, der du samtidig føler deg veldig hjelpeløs når alt du kan gjøre er å be for dem og ha en kort samtale.

Onsdag: Jeg var inne i klassen som jeg pleide å være lærer for i fjor i et par timer, sammen med han som tok over etter meg, Carlos. Skolen har vokst til nesten dobbel størrelse siden jeg drog. Jeg snakket om hva jeg har gjort siden sist, og vi snakket mye om Romania og Balkan og Europahistorie. Det gikk etter hvert tilbake til å snakke om kjepphestene våre: håp og drømmer og å tenke stort. Det endte opp med å bli en veldig spesiell stund, der nesten alle elevene etter tur takket meg eller Carlos for det vi hadde betydd for dem. Det var ekstra spesielt å se hvordan mange av guttene takket Carlos for at han hadde vært den farsfiguren for dem som de aldri hadde hatt. Dette var med på å vise meg at jeg tok riktig avgjørelse da jeg drog og overlot skolen til andre, for er det en ting jeg ikke kunne være for disse guttene så er det far.
På kvelden ble jeg med ut til et ungdomsmøte som Rancho organiserer ukentlig nå, der jeg ble spurt om å tale. Også dette var en god opplevelse, og jeg talte for første gang uten å ta opp notatene mine i det hele tatt.
Andre høydepunkter fra dagen var å treffe igjen min venninne Toni på 15, datteren til hovedlederne her. Og en lang samtale med Picus på 17, en av guttene på barnehjemmet, på bussen hjem fra ungdomsklubben var også en flott opplevelse. Han fikk nemlig være med en gruppe herfra på en teamtur til Vera Cruz i Sør-Mexico i februar, og han var fremdeles fra seg av begeistring mens han snakket om hvordan det var å fly for første gang, om å bo på hotell, all den gode maten og kirkene de besøkte.

Så ja, det er både godt og rart å være tilbake her, og jeg ser både styrker og svakheter med stedet, arbeidet her, og ulike mennesker. Men jeg er veldig glad for at jeg valgte å ta denne turen, og er glad for at jeg fortsatt har en og en halv uke igjen til å se og oppleve ting.