Rallarvegen

Da vi gikk i 9. klasse på Kirkevoll skole syklet vi Rallarvegen med skolen, og de minnene jeg har fra turen er stort sett gode, om enn noe uklare. For de som ikke vet hva Rallarvegen er, så er det navnet på en vei som ble mer eller mindre bygget for å kunne frakte arbeidere og utstyr for å bygge Bergensbanen sent på 1800-tallet, og størsteparten av veien er ikke bred nok til å kjøre bil, så den har etter hvert fått på seg et godt rykte for syklister. Den strekker seg fra Haugastøl mellom Geilo og Finse, og går til Myrdal, fra hvor du kan velge å sykle videre til enten Flåm eller Voss om du skulle ønske det.

På vei over fjellet fra Oase forrige søndag, begynte jeg og Elisabeth å snakke om at vi kanskje skulle ta turen igjen, og på onsdag kveld bestemte vi oss for å bare gjøre det, med avgang fredag.



Togbiletter ble bestilt på tampen, men det var ingenting ledig før sent på ettermiddagen, så turen vår begynte på Finse fredag kveld klokken 18:16. Det vil si, den ville ha begynt da, hvis ikke Elisabeths sykkel allerede hadde punktert på toget, så vi begynte ekspedisjonen med å fikse dette, og var i gang rundt klokken 19. Dette ble for øvrig turens eneste punkterte dekk, noe jeg var glad for, og sikkert Elisabeth også, selv om hun nå etterhvert begynner å bli ganske handy når det gjelder å fikse sykler. Den neste overraskelsen vi fikk, var at store deler av veien fortsatt var dekket av snø. Det var på ingen måte umulig, vi måtte bare av syklene og trille dem gjennom snø ca en tredjedel av veien, og det kommer jo mest an på innstillingen. Så selv om det egentlig ikke brevandring vi var innstilt på, så valgte vi å ta det med godt humør. Klokken 23 var vi endelig kommet oss vel forbi snøflekkene, og slo opp teltet vårt på en idyllisk slette ved et vann, samme sted som vi campet med klassen den gang for 14 år siden. Elisabeth tryllet frem det ene etter det andre fra den gedigne sykkelvesken sin, og disket opp med en eksklusiv indisk gryte laget fra bunnen på stormkjøkkenet.


Neste morgen våknet vi opp til vind og regn, men det lettet litt etter hvert, og etter frokost var vi klare til å sykle videre. Denne dagen ble det ikke så langt før vi var fremme ved Myrdal stasjon, men det var til gjengjeld et spennende og spektakulært stykke av veien med bratte bakker, fjell og fossefall. På Myrdal måtte vi ta toget en stasjon for å kunne sykle videre. Vi var usikker på om det ville være plass til oss og syklene våre på toget, og vi vurderte diverse kreative løsninger for å kunne smiske oss med, der Elisabeth blant annet nevnte å vise hud. Men det ble heldigvis ikke nødvendig, og et stopp senere var vi klar til å sykle videre nedover til hytten vår på Reime. Det var godt å komme i hus, selv om jeg heller ikke skal klage på teltlivet, og vi tilbrakte et par late dager med spising, prating og ulike spill. Var gode dager, og kjekt å få bruke så mye tid med Elisabeth etter gammelt, selv om hun slo meg i de fleste spill vi spilte. Mandag syklet vi ned til Voss, og tok toget til Bergen igjen. Takk for en fin tur! Vil absolutt anbefale Rallarvegen, og den frister til gjentakelse.