Jeg har merket de par siste ukene at det føles stadig bedre å være her, av diverse ulike årsaker. Som jeg nevnte for et par måneder siden, har vi vært i en prosess her med å omforme bibelskolen og gjøre den til et offentlig godkjent universitet. Siden dette medførte løsriving fra å være direkte under Assemblies of God, fikk flere av studentene klar beskjed fra pastor og familie om å slutte på skolen vår. Dette førte til at vi gikk fra 150 studenter før jul til rundt 10 stykker etter jul. Men vi ser med glede at skolen vokser nå, og vi har allerede rundt 30 elever fra 13 ulike stater i Mexico. Dette har også gitt meg flere anledninger til å tilbringe tid sammen med lokale på min egen alder, og gitt meg mer følelse av å ha et sosialt liv her. Forrige søndag etter kirken drog for eksempel jeg, Sulema som jeg bor med, og tre av bibelskolestudentene inn til Tecate der vi spiste Taco, gikk i parken og på kino. Tror det var første gang siden jeg kom hit at jeg har tilbrakt så lang tid kun sammen med Mexicanere, og det føltes veldig godt.
Det er også kjekt å være mer involvert i barnearbeidet, selv om jeg ikke var sikker på om jeg kom til å føle det slik. Som jeg skrev forrige uke, har vi hatt mange gode opplevelser med Guds nærvær på lørdagskveldene. På lørdag formiddag organiserte jeg en fest for flere av 8-12 åringene, som en premie for det laget som hadde samlet flest poeng så langt (de er fast inndelt i to lag, og kan få poeng for å høre etter, oppmuntre andre, vinne i konkurranser osv). Det er gøy å organisere ting for barna her, særlig siden de ikke er bortskjemt med mange fester og selvskaper til vanlig. Jeg kjøpte brus og chips, bakte kake og organiserte flere leker. Jeg tror barna var fornøyde, selv om de var i sjokk over at det gikk an å ha en fest uten piñata. Søndagene har også vært bra, selv om vi sliter litt med å holde på barnas oppmerksomhet, noe som er forståelig når vi har ca 35 barn mellom 2 og 10 år i samme rom i en time. Jeg presser meg selv til å gjøre all undervisning på spansk uten oversetter for å føle nærmere kontakt med barna og lære mer. Jeg kan etter hvert fungere ganske greit på spansk sammen med barn, noe dagsenteret også hjelper meg med. Flere av barna på dagsenteret begynner å bli kjent med meg nå, og i blant føler meg som en kjendis med en haug med folk som løper etter meg og roper ”Siril, Siril”, hvis jeg for eksempel kommer ned til der de har lovsang med skolen. Barna på barnehjemmet har også laget en form for konkurranse med ”Hvem kan få Siril til å sitte ved siden av seg under måltidene”, så det har vært tilløp til kaos av og til når jeg kommer inn i matsalen for å spise. Noen ganger må jeg bare riste oppgitt på hodet og le av hele situasjonen.
På lørdag kveld kom et team ned hit fra Bethel for å være her i en uke. Veldig morsomt å se det fra denne siden, siden jeg var en del av teamet som kom ned hit for et år siden. Det er bare 4-5 stykker på teamet som jeg kjente fra før, men det er utrolig godt å ha dem her. Hadde nesten glemt hvor oppmuntrende og god atmosfære det er blant Bethel-studenter. De skiller seg klart ut fra andre grupper som kommer hit på flere måter, og er blant annet veldig flinke til å menge seg med oss som er stab, og oppmuntre oss. I går ble jeg med dem til en kirke der de skulle holde Gudstjenesten, for å oversette for de som skulle ha barnearbeidet. Jeg var veldig usikker på hvordan det kom til å gå, men til min store forskrekkelse gikk oversettingen glimrende, og det var få ganger jeg måtte stoppe opp og ikke kunne finne de rette ordene. Jeg vet at de ”åndelige” ordene er et ordforråd jeg har mer eller mindre inne, og også når det gjelder å snakke til barn. Så selv om jeg fremdeles har en lang vei å gå med spansken min, var det veldig gøy å oppleve. Bethel-teamet var også veldig oppmuntrende hele tiden og backet meg opp. Siden jeg var den eneste i rommet som kunne spansk, merket jeg også at jeg følte en ny nærhet til de mexicanske barna vi underviste, selv om jeg aldri hadde møtt dem før. Så det var alt i alt en veldig fin opplevelse. Det eneste problemet var at jeg har hatt vondt i halsen noen dager, og to ganger med undervisning av barn i går tok fullstendig knekken på stemmen min. Så i dag sitter jeg her bokstavelig talt uten stemme, og det er ganske komisk. Håper at jeg har stemmen min tilbake når jeg skal undervise på biblioteket i morgen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar