Når Gud taler til barn

For et par uker siden hadde jeg en prat med lederen min Genea igjen, og de ønsker at jeg skal hjelpe til mer i barnearbeidet her. Det er litt paradoksalt at de har drevet barnehjem her i 23 år uten noe ordentlig organisert barnearbeid, og de går virkelig inn for å gjøre noe med det nå. De ansatte Lizzy, som jeg kjente fra Bethel, som barnearbeider like etter jul, og de ønsker nå at jeg skal gå inn å hjelpe henne mer. Det vil si at vi skal bytte på å undervise barna om søndagene, lørdagskveldene og i tillegg jobbe sammen for å utvikle undervisningsopplegg på lengre sikt, organisere leirer osv. Dette betyr mer kontorarbeid og planlegging for meg, så jeg må nok kutte litt ned på jobbingen på dagsenteret.

På lørdagskveldene har vi startet en klubb for barna fra 8-12 år, mye siden en del av de er litt for gamle til å få mye utav opplegget om søndagene, og også så de skal ha noe spesielt for dem i helgene. Vi startet i midten av januar, og har fokusert mye av undervisningen rundt at de skal vite hva det vil si å være venner med Gud, og hvordan høre Guds stemme. Det har vært veldig variabelt hvor fokusert barna har vært. Men nå på lørdag vil jeg si vi hadde den beste kvelden så langt. Lizzy gav meg ideer til hva hun ville vi skulle snakke om, og så tok jeg ansvar for å undervise for første gang der. Jeg snakket om hvordan vi har åndelige øyne og ører, og at når vi tar i mot Jesus blir disse aktivert og vi kan se sannheter og ting slik Gud vil at vi skal se dem. Barna var faktisk helt stille og fokusert, til og med når jeg måtte ta pauser for å lete etter den riktige måten å si det på spansk. Deretter praktiserte vi litt, ved at vi ba dem lukke øynene, se for seg Jesus og be ham om å vise dem et sted der de kunne være sammen og spørre ham om hva han ville gi dem. Jeg kunne virkelig kjenne Guds nærvær i rommet. De fleste deltok i dette uten noe tull, og da vi inviterte dem til å dele etterpå, var det utrolig gripende å høre på. Flere barn fortalte om hvordan Gud for eksempel hadde tatt dem i armene sine, og at han ville gi dem mer fred og kjærlighet. Et par av dem var så grepet av opplevelsen at de gråt mens de delte. Også et par barn som vanligvis skaper uro, meldte seg til å dele, og var sårbare og litt ille berørt mens de delte hva Jesus hadde vist dem. Det var utrolig vakkert. Overraskende hvor lett det er for barna å høre og se Gud, det er ikke uten grunn at Bibelen ber oss om å bli som barn for å se Guds rike. Det er herlig å se hvordan Gud rører ved barna her, og jeg følte at vi er del av noe stort her.