Tiden flyr

Tiden går skremmende fort her, vet ikke hvor ukene blir av. Det ser ut til at vår-varmen har kommet hit nå, etter flere kalde og regnfulle perioder. Den siste uken har vi hatt sol og over 20 grader hver dag, og også vinden føles varmere enn før. Jeg nyter det, men lurer litt på hvordan det blir når det blir varmt for alvor.

Jeg har prestert å ha ikke mindre enn tre store forkjølelser siden jeg kom hit i november, usikker på om det skyldes regnfulle dager uten passende klær, nærkontakt med mange barn, nye bakterier i et nytt land, eller en god kombinasjon. Siste gangen var nå for to uker siden da jeg mistet stemmen fullstendig i to dager mens Bethel-teamet var her. Det var noe av det mest frustrerende jeg har opplevd på lenge. Jeg følte som om jeg var i fengsel, folk stilte meg spørsmål og jeg var fysisk ikke i stand til å svare på andre måter enn å hviske. Siden jeg er flink til å bekymre meg, begynte jeg å bli redd for at jeg hadde fått en eller annen infeksjon som ville ta fra meg stemmen for godt, og tanken var alvorlig skremmende. De jeg bor med lo av ironien i at det var nettopp jeg som mistet stemmen, siden jeg ofte har et stort behov for å bearbeide ting gjennom å fortelle det til folk (en fin måte å si at jeg til tider snakker veldig mye). Og jeg syntes det var litt komisk da det gikk opp for meg at jeg hadde mistet stemmen på selveste kvinnedagen 8. mars, hva nå enn symbolikken skal være i det. Uansett viste det seg selvsagt kun å være forkjølelse, og etter et par dager var stemmen tilake, selv om jeg fremdeles hoster litt.


Forrige mandag hadde jeg mitt første møte med Mexicansk frisør. En frisørsalong, som alle fra basen her bruker, averterte med to personer til prisen for en, så jeg og Jesse hang oss på da de tok noen av guttene fra barnehjemmet for å gi dem en hårklipp. Vi endte opp med å ta full pedikyr og hårklipp begge to, og betalte en totalpris av ca 180 kroner. Så skal ikke klage på det, og det kjentes utrolig godt å få føttene massert og død hud fjernet etter en lang vinter. Når det gjelder hårklippen, tror jeg ikke han som klippet forstod helt hvordan jeg ville ha det, og jeg endte opp med full pannelugg. Han stylet det også med ivrig bruk av hårføner, og jeg så ut som om jeg var tatt ut av Grease eller eventuelt en dårlig såpeopera fra tidlig 90-tall. Måtte le hver gang jeg så meg i speilet den dagen. Flere av barna på skolen har oppmuntret meg med kommentarer som ”Ånei hva har du gjort med håret ditt?” ”Hvorfor?”, selv om jeg ærlig talt ikke synes at det er så forferdelig.



Ellers går ukene sin vante gang med skole, dagsenter, barnearbeid og lovsang. Forrige uke startet jeg opp med spansk-undervisning for de amerikanske misjonærbarna, noe som er ganske ironisk siden de har mer eller mindre vokst opp her. De kan nemlig nesten ingen spansk, og foreldrene har nå innsett at dette må gjøres noe med. Så dermed har jeg fått oppgaven, som en del av undervisningen jeg gjør med dem. Et par amerikanere fra staben kommer også deltar på spansktimen vår, og jeg tror det kan bli gøy. Jeg føler selvsagt ikke at spansken min er god nok til å undervise dem på et høyt nivå, men kan nok til å lære dem en del i alle fall, og det hjelper jo at jeg kan lese og skrive en del spansk og er en gramatik-nerd. Som sagt prøver jeg å tale på spansk til barna, og det går til en viss grad selv om jeg er avhenging av planlegging for å kunne slå opp ord og verbbøyinger jeg ikke kan. Håper at jeg kommer til å lære og oppleve mye de neste månedene, for det går opp for meg at jeg faktisk nå snart har vært her halvparten av tiden min allerede. Så er det rart jeg føler at tiden flyr?