Og litt større problemer

Ja, beskrev noen av hverdagsproblemene og utfordringene i skolen i min forrige blogg. Den siste uken har jeg også plutselig befunnet meg ansikt til ansikt med litt større problemer i livene til elevene mine. Jeg har egentlig ikke så mye erfaring som ungdomsleder, og jeg merker at det er nytt for meg å måtte forholde meg til denne typen problemstillinger. Forrige uke var blant annet en av jentene i klassen borte, og sendte meg melding om at hun var syk og lammet i ansiktet og om det var greit at hun ikke kom på skolen hele uken, til hvilket jeg svarte ja og sendte arbeid med venninnen hennes. Mot slutten av uken fikk jeg vite via andre at grunnen til at hun ikke kom, var at hun var blitt banket opp av faren og ikke ville komme på skolen med blåveiser, opphovnet øye og skadet nese. I dag kom hun på skolen igjen og spurte om vi kunne snakke sammen. Jeg gikk fra de andre eleven i en time (ja, vi burde hatt en rådgiver)og hun fortaltle om hele situasjonen. Det er en typisk situasjon som har pågått siden hun var liten, der faren får raserianfall og banker opp konen og barna, og eleven min prøver å beskytte ham, moren og de yngre søskenene, og håper at ting vil forandre seg hvis hun bare gjør de riktige tingene. Jeg prøvde i alle fall å si til henne at det ikke er hennes feil eller ansvar, og at de er nødt til å få faren kastet ut av huset. Hun prøver å overtale moren til at de skal gå til sykehuset og politiet sammen nå til helgen, og hun skal holde meg oppdatert. Hjelpe meg, hvordan forholder man seg til slikt? Og en annen elev begynte å grine forrige uke og det kom frem at han var redd for at han var HIV-positiv og var redd for å dø og også for å komme til helvete (han tok i mot Jesus på skolen for en måned siden). Jeg og to av vennene hans snakket med ham og ba for ham, og ba han om å gå til doktoren dersom han mistenkte HIv eller en kjønnssykdom. Han hadde nemlig feber, diaré og utslett i underlivet, og av en eller annen grunn konluderte han med at det måtte være Aids. Det kom frem i samme samtale at han var blitt seksuelt misbrukt av onkelen sin da han var 10 år (som forøvrig er faren til en annen jente i klassen). "Gå til doktoren i det minste for å finne ut hva dette er" sa vi. "Kanskje det bare er sopp". "Ja, kanskje det" sa han. "Faren min har nemlig sopp også. Fotsopp". Vi måtte le midt i det hele. Og ja, han gikk til doktoren samme dag etter skolen, og det viste seg å bare være sopp.

Hvis noen synes jeg deler for mye detaljer, så vil jeg si at jeg føler meg fri til å gjøre det siden ingen av dere kjenner elevene mine eller noen gang kommer til å møte dem mest sannsynlig. Og vil også gi dere et glimt av hverdagslivet og utfordringene jeg møter. Så ja, har sett den siste tiden det økte behovet for rådgiver her, selv om jeg ikke aner hvordan vi kan få det til. Forrige mandag talte jeg forresten på morgensamlingen, for både ungdomsskolen, videregående og Bibelskolen. Første gang jeg taler til voksne på den måten på spansk, så var litt nervøs, men det gikk bra. Talte om drømmer, hvordan vi alltid på fokusere på hvor vi er på vei og våge å drømme stort.Må stadig minne meg selv på dette også, for det er lett å bare fokusere på hverdagens problemer og travelhet, og ikke se det store bildet.