Når alt ikke går helt min vei

Ja, det er jo dager der ting ikke helt går din vei. Og jeg har også hatt slike øyeblikk på turen min. Som for eksempel forrige lørdag da jeg skulle besøke noen venner i 4. etasje i en gammel blokk, og heisen, som var ca 1.5 kvadratmeter og så ut som om den var tatt ut fra et museum, rett og slett ikke ville åpne døren da jeg kom opp. Jeg fikk faktisk ikke panikk, men tenkte litt på hvordan mamma ville ha reagert med klaustrofobien sin. Til slutt fikk jeg kontakt med de jeg skulle besøke, og det viste seg at heisen kiler seg når du prøver å åpne døren for tidlig, og vi fikk løst problemet. En annen ting som ikke gikk helt som planlagt, var da jeg samme ettermiddag tok bussen videre til byen Cluj, som ligger 2-3 timer unna. Det vil si, opplysningene fra buss-selsakept sa at det skulle ta 2 t og 45 min, og at vi skulle være fremme kl 19:00. Så da vi stoppet på en buss-stasjon kl 18:30, falt det meg ikke en gang inn at vi kunne være fremme allerede. Og det hjelper ikke at de gir null informasjon på rumenske busser og tog med hensyn til hvor vi befinner oss. En del passasjerer gikk av, og noen nye kom på, men jeg ante fortsatt fred og ingen fare. Men da klokken var blitt 18:50 begynte jeg for alvor og lure, og begynte å spørre meg omkring på bussen. Hadde ikke frimodighet til å prøve på rumensk, men til slutt var noen villig til å snakke engelsk og kunne opplyse om at joda, vi var i Cluj. Så jeg fikk fortet meg frem og forklart en irritert buss-sjåfør at jeg måtte av, og han ble ennå mer irritert da han måtte hjelpe meg å få tak i kofferten som nå stod innenfor masse ny bagasje. Men ærlig talt, jeg må si jeg følte meg ganske uskyldig oppi det hele. Fint jeg kom meg av i alle fall, for 5 minutt senere kjørte bussen videre, og jeg ventet noen minutter utenfor før jeg ble hentet av de jeg skulle besøke.

Så er det andre ganger at litt større ting ikke går helt som planlagt. Nå hadde jeg nemlig planlagt å reise videre til Moldova i dag, men det viser seg at veiene er sperret på grunn av snø. Vi tok en revurdering av planene, og jeg ble med Helga tilbake til Medias i stedet i dag, der jeg begynte turen min for tre uker siden (hun var nemlig taler på DTS i Cluj de par siste dagene). Nå er planen at jeg i løpet av de par neste dagene tar toget ned til UIO-basen i Constanta (der jeg var med Kristkirken for 10 år siden) og besøker der et par dager. Forholdene er ikke toppers for å dra dit heller, men det går tog, så det skal gå på et vis etter hvert. Og dersom veiene skulle klarne opp, kan jeg dra opp til Moldova fra Constanta også neste uke, selv om det da bare blir for et par dager. Er jo synd his Moldova-besøket ikke blir noe av, men prøver å ikke stresse. Og har faktisk følt meg veldig avslappet med alt dette. Så stoler på at det blir bra uansett, og at Gud kan bruke turen min nå til å lede meg videre.