Ankommet Redding, turens første etappe unnagjort

Ja, så i går var den lange reisedagen min. Må vel si at det meste gikk fint. Drog fra Flesland kl 7.30 på morgenen, og kom frem her til Redding da klokken var blitt 7 neste morgen i Norge, men bare 10 på kvelden her i Redding. Reisen gikk stort sett greit, bort sett fra en god del spying på flyene. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal bli så kvalm når jeg flyr. Flyet fra Frankfurt til San Francisco var selvsagt verst, spydde 2-3 ganger under landingen, og spyposen begynte å lekke, tror ikke dere trenger flere detaljer. Satt ved siden av en snill, tysk dame, som stakk til meg servietter og spurte om det gikk bra med meg. Flyvertinnenne stresset rundt og lurte på om jeg ville ha isposer eller noe annet. Tror de er mindre vant til dette en meg.

Da jeg kom til San Francisco hadde jeg som mange vet vært veldig nervøs for grensekontrollen. Tar seg ikke nødvendigvis bra ut at jeg har returbilettene hjem ikke før om 9 måneder, med bare et løfte om at jeg i mellomtiden skal kjøre over grensen til Mexico. Som den gode bekymreren jeg er, hadde jeg allerede forestilt meg flere ganger hvordan jeg kom til å bli sendt hjem igjen til Norge før reisen en gang var begynt. Dette med bekymring er tydeligvis noe jeg trenger å omvende meg mer fra, for i blant blir det rett og slett for dumt.
I alle fall traff jeg på en grensevakt som var skikkelig hyggelig, og pratet i vei om at han hadde fått besøk av en venn fra Norge i går også, og at jeg skulle blitt med dem å reise ned til LA, og spurte hva jeg hadde gjor i Israel for der kom konen hans fra osv. Så selv om han også stilte meg de nødvendige, kritiske spørsmålene, ble det gjort i en hyggeligere tone enn jeg noen gang har opplevd før. Så takk Gud for det. Han har lovet å passe på meg, så jeg skjønner ikke hva jeg stresser etter.

Og på flyplassen i Redding ventet ennå en overraskelse. Skulle hentes av David og Hilde som jeg skal bo hos de første dagene her, men av de jeg bodde med i fjor, Leah, hadde nemlig også troppet opp med ballonger og skilt for å møte meg, og etter hvert kom tre til av vennene mine her, blant annet de to guttene som var på besøk i Bergen i sommer. Jeg fikk muffins og velkomstklemmer, og hadde på ingen måte forventet en slik velkomst. Følte meg veldig elsket, selv om jeg var for trøtt til å være godt selvskap der jeg stod.. Kjørte så hjem med David og Hilde og fikk kommet meg i seng. Pga av jetlag våknet jeg før kl 5, og har ikke fått sove igjen, men det går greit. Er litt rart å være tilbake her og vite at jeg har bodd her, men tror det blir to fine uker før jeg drar videre mot Mexico.