Snart Mexico

Så etter stor etterspørsel (jaja, stor og stor fru blom, skal ikke gjøre meg mer populær enn jeg er kanskje, la oss være realistisk og si 3-4 spørsmål de siste par dagene) bestemmer jeg meg nå for å opprette min egen blogg. Jeg reiser nemlig mot Mexico nå på torsdag, der jeg skal befinne meg de neste 9 månedene. Jeg vet ikke hvor stor internett-tilgang jeg får der nede, ikke for å ha fordommer mot Mexico altså, men noe trådløst nettverk er det nok i allefall ikke der hvor jeg skal. Men dette kan kanskje likevel inspirere meg til å legge ned en større innsats for å holde folk hjemme oppdatert på hva som skjer i livet mitt de gangene det skulle ordne seg med noen minutter på internett. Hvilke stil bloggen blir, kan jeg ikke uttale meg helt om ennå, men kjenner jeg meg selv rett blir det nok en god blanding mellom alvor og tull. Så hvis noen foreksempel synes det blir støtende å lese vitnesbyrd om noe kult Gud har gjort i samme blogg som de for eksempel får en beskrivelse av forstoppelse i møte med Mexikan's matkultur (noe man ikke skal se helt bort fra kan hende), så er dette muligens ikke bloggen for deg, men vi får se hva som skjer.

Så hva skal du gjøre i Mexico Siril? spør du kanskje. For å være ærlig vet jeg ikke så mye om det selv heller ennå, men jeg kan si det jeg vet: jeg skal på en form for praksisperiode etter Bibelskolen jeg har gått på i Redding, California, de to siste årene; Bethel School of Supernatural Ministry. De har videreformidlet meg til et sted der jeg og de tror at jeg vil ha muligheter for utvikling, vekst og utfordringer. Jeg skal jobbe med noen amerikanske misjonærer som blant annet driver barnehjem, dagsenter, barneskole, Bibelskole og diverse kirke- og evangeliseringsarbeid. Da de fant ut at jeg var lærer spurte de meg om jeg kan tenke meg å hjemmeundervise fire amerikanske barn på basen. I tillegg til dette kan jeg få muligheter til å prøve meg på flere ulike områder. I og med at det er et praksisopphold, står også min utvikling i fokus og de har ansvar for å følge meg opp, samtidig som jeg også har lyst å tjene dem og arbeidet de gjør.

Stedet jeg skal være på ligger helt nord mot grensen til USA, mellom Tijuana og Tecate. Etter å ha bodd to år i USA, har nesten alt som heter eksotiske følelser for Mexico forsvunnet(særlig de nordlige delene), og jeg føler nesten at jeg skal flytte til Svinesund og er nærmest flau for å si hvor jeg skal. Det er også et sted som er kjent for mye narkoproblemer og -vold. Men nå er det jo heller ikke en ferie jeg skal på, og jeg har tro på at dette blir veldig bra tross alt.

Hva med svineinfulensaen Siril? Dette har folk spurt meg om konstant helt siden jeg kom tilbake fra USA i mai og begynte å nevne tanker om Mexico. Mistenker at vi er mer opptatt av svineinfluensaen enn veldig mange andre land med mer alvorlige problemer, inkludert Mexico. Men, ja, etter mye om og men planlegger jeg i alle fall å ringe fastlegen min i morgen for å se om det er håp om å få vaksine, eller i hvert fall få med meg litt Tamiflu (er det sånn det skrives?).

Hvorfor reiser du egentlig Siril? hmmm, godt spørsmål. Noe jeg har tenkt mye på det siste året, og også talt om et par ganger i høst (se blant annet kanalu.no -> taler -> Siril Vaktskjold) er dette med å finne det du er skapt til å gjøre og det som får deg til å føle deg 100 prosent levende. Personlig har jeg storkost meg som lærervikar på Danielsen Ungdomsskole på Sotra de siste to månedene, og jeg vet at jeg definitivt har fått brukt mye av gavene og interessente Gud har lagt ned i meg. Sammenlignet med å jobbe som servitør i sommer, følte jeg at jeg gikk fra å eksistere til å leve på flere områder av livet mitt. Likevel vet jeg at det er andre sider av meg igjen som blir levende når jeg er i fattige land og driver misjon, og jeg kjenner at jeg er nødt til å jage etter dette selv om det også koster, for jeg vet at dette er gaver og drømmer som Gud har lagt ned i meg med en hensikt. Jeg kunne egentlig ha skrevet utrolig mye mer om dette, men jeg lar det være med dette for denne gang, og sier gratulerer dersom du har orket å lese så langt som dette.

Så torsdag går altså turen først til Redding og så videre med fly til San Diego den 17. november, der de kommer og henter meg og kjører meg over grensen til Mexico.
Tusen takk til alle som har vært med å gjøre livet mitt rikere disse månedene jeg har vært hjemme. Takk og pris for internett og andre muligheter til å holde kontakten. Og takk og pris at Gud er minst like nær og tilgjengelig i Mexico som her hjemme. På en måte sier han ikke "gå", han sier "kom".