10 år gamle "Latino lovers"

Ja, nå har jeg over en ukes erfaring som lærervikar på en ekte mexicansk skole. Skolen her er drevet av Rancho, dvs at skoleledelsen er våre folk, men alle lærerne er vanlige mexicanske lærere hentet inn utenfra. I tillegg til barnehjemsbarna består skolen av nesten 150 andre elever utenfra som kommer med skolebuss hver dag, får servert mat etter skolen og er her på en slags SFO til foreldrene er ferdig på jobb. Det er en klasse på hvert klassetrinn her, og skolen består av førskole og 1. til 6. klasse. Skolen varer fra kl 07.00 til 12.00 hver dag på hvert klassetrinn, temmelig korte skoledager spør du meg, særlig når du tar i betraktning at de har 20 min friminutt og 30 min lovsang, i tillegg til 30 min kristendom på slutten av hver dag med en annen lærer.

Undervisningen er stort sett lagt opp til at elevene skal sitte og jobbe i bøkene sine, folk driver veldig lite tavleundervisning her. Alle skolebøkene er like i hele Mexico, så temmelig lett å foreta nasjonale prøver, og lite rom for frihet. Siden elevene gjør mye av arbeidet på egen hånd ved pultene, må også læreren sjekke og rette alt de gjør for å forsikre seg om at de lærer det de skal. Det vil si at det meste av lærerens tid går med på å løpe rundt og sjekke det de har gjort, og signere under det, i tillegg til å forklare til hver enkelt det de ikke forstår. Alle leksene må også sjekkes av meg og signeres. Dette er vel og bra, men det er jo ikke verdens letteste oppgave for meg å vite om det de gjør er riktig eller ikke. Jeg forstår heldigvis det meste av spansken i bøkene deres, men problemene går mer på at jeg ikke husker detaljene rundt styringsformen i romerriket, hvilke kontinent som er det største i verden, cellenes ulike funksjoner og egenskaper, verbbøyinger på spansk osv, og vi er ikke i stand til å finne lærerens fasit. Dermed blir det mye etter tipp- og vinn metoden, og mye ting signert av meg som jeg på ingen måte kan stå for i ettertid. Og for å øke stresselementet litt, så har de nasjonale prøver i alle fag første uken i januar. Skulle gjerne gjort mer tavleundervisning, men spansken min gjør at mine forsøk på det så langt ikke har vist imponerende resultater.

Elevene her er heller ikke de mest disiplinerte jeg har vært borte i, men det forstår man fort grunnen til når man også ser hvordan voksne her synes det er greit å rope i munnen på hverandre og ikke vise respekt for personer som prøver å ta ordet. Klassen min er likevel ganske disiplinerte, og tilbringer det meste av tiden ved pultene sine. Men jeg har måttet ha et par alvorsprater med dem på gebrokken spansk, for å ikke ta lekser på alvor, ville gå på do hele tiden, og å ta seg merkelige friheter som å plutselig flytte pulten sin til et annet sted i klasserommet eller begynne å leke med barbie. Jeg sliter også i blant med å forstå hva de sier, det kan være så enkle ting som ”hva er klokken”, sagt på en annen måte en jeg er vant til. Og i dag presterte jeg å rope ut : ”Kan alle sammen føle seg!” i stedet for ”Kan alle sammen sette seg!”, og fikk noen rare blikk.

Men ellers må jeg si at jeg tross alt koser meg. Jeg har sneket inn en god del ting som ikke står på pensum, blant annet å telle og regne fra 1 til 10 på norsk, å si ”God morgen Siril” og ”Takk for i dag”, å synge Knutsen og Ludvigsens ”Hallo, hallo”, en lang og god geografitime om Norge, et par setninger på fransk, et par engelske sanger og en del annet snaks. Forrige tirsdag var det så mye regn at kun 8 elever kom på skolen, så den dagen koste vi oss med mange slike aktiviteter. Min favorittelev Alejandro, som også bor på barnehjemmet her, roper ”hei på deg” hver gang han ser meg nå. Flere av disse småguttene er for øvrig skremmende flørtete, det er temmelig komisk. Første dagen satt flere av dem der og blunket til meg og sa ting som ”bonjour mademoiselle” (da de hørte at jeg kan fransk), og jeg har fått spørsmål som om jeg har noen yngre søstre. De begynner tydeligvis tidlig her disse ”latino loverene”, for sjarmerende er de absolutt allerede i en alder av 10 år.