Gud er alltid god

Har skjedd en del dramatiske ting i det siste, så nesten litt vanskelig å velge hva jeg skal fokusere på å skrive om. Lørdag var jeg og de to jeg deler rom med, Jesse og Lizzy, inne i Tecate sentrum og gikk på kafe og ordnet diverse ting. Da vi kom tilbake til bilen til Jesse, dvs der bilen hadde stått, viste det seg at den var sportløst forsvunnet. Vi håpte først at den var tauet, men den er nok dessverre stjålet. Så noen der ute har fått seg en ny svart Cherokee jeep. Vi gikk til en butikk der vi fikk låne telefon og ringte noen fra Rancho som kunne komme og hente oss. Så nå står vi jentene uten bil.

Søndag kveld døde farfar av kreft hjemme i Bergen, jeg ikke fikk beskjeden først i går pga av dårlig nett-tilgang. Selv om jeg på en måte var forberedt på at det nok kom til å skje mens jeg var her, så hadde jeg ikke trodd det skulle komme så snart. Og det føles også selvsagt rart, særlig siden han er den første av besteforeldrene mine som dør. Og trist å ikke kunne være sammen med familien når dette skjedde.

Natt til tirsdag ble vi vekket mitt på natten av en av lederne på basen som fortalte at den 4 måneder gamle babyen til to elever på bibelskolen hadde sluttet å puste, og var blitt kjørt til sykehuset. Vi var oppe og ba i to timer, men fikk vite på morgenen at den lille gutten Otto dessverre var død. Moren hans, Doris, er bare 17 år gammel (ja, hun giftet seg utrolig nok i en alder av 15 år), og er en av de jentene jeg hadde fått god kontakt med. Hun var senest i huset vårt og fikk kakemenn og kaffe samme kvelden som dette skjedde.

I tillegg går de gjennom en vanskelig prosess på bibelskolen her nå i det de prøver å få skolen offentlig godkjent som universitet og også løsriver seg fra å være under kirkesamfunnet den tidligere stod under (Assemblies of God) av ulike årsaker. Dette er blitt tatt ille opp blant flere av studentene og lærerne, og det kan se ut som om mange av dem ikke kommer tilbake etter juleferien. Så mange utfordringer akkurat nå. Men som jeg sa til en av elevene i 5. klasse i går som klaget på at en oppgave var vanskelig: ”Livet er vanskelig av og til. Men det er slik man vokser, gjennom å gjøre vanskelige ting”.(bare at jeg sa det på klosset spansk, så det hørtes nok ikke like fint ut).

Jeg er ved godt mot tross alt, og er glad for at jeg har fått indoktrinert at ”Gud er god, hele tiden” så mye i Bethel at jeg faktisk har begynt å tro det helt på alvor. Jeg vet at Gud er god, at ingenting vondt som skjer kommer fra ham, men at han likevel kan få noe godt ut av alle situasjoner. Merker at det er godt å være på en plass der de andre lederne tenker det samme i forhold til dette. Det er godt å tilhøre en Gud som er tvers gjennom god og bare vil det beste for oss.

I tilegg er det mange gode ting som skjer her også. Jonathan, den tidligere studenten som vi drog på sykehuset og ba for for et par uker siden, har våknet opp fra koma, til tross for at legene mente han var hjernedød og ikke gav mye håp. Han er fortsatt ikke bra, men på bedringens vei. Har fått høre flere andre vitnesbryrd også i det siste om mennesker som er blitt bedt for av folk her, blant annet helbredelse av brystkreft og hepatitt C. Et ektepar fra staben her; Damaris og David, skulle i banken for å betale kredittkortregningene sine for et par uker siden, og var usikker på hvordan de skulle klare det. Men i banken fikk de beskjed om at:” Nei, dere skylder ikke noe. Vi skylder dere faktisk penger. Vil dere ha det på sjekk eller satt inn på konto?”. Er ikke det et mirakel så vet ikke jeg. Jeg storkoser meg også som lærer for tiden, selv om jeg har visse utfordringer (skal komme mer tilbake til dette senere).
Gud gir oss i sannhet nåde nok for hver dag! Vær gjerne med å be for meg oppi alt dette.